− Oldemor var veldig utypisk kvinne på sin tid. Hun tok over skipshandelen etter at oldefar døde, hun reiste mye og aksepterte helt og holdent at sønnen var homofil, forteller Helene Alsaker.
Sammen med klassen 3MDA har hun i historietimene dypdykket i egen slekt. Valget falt på å finne ut om oldemor Ivera var forut for sin tid. Det kan hun trygt svare «ja» på i dag.
− Oldemor var definitivt en power woman. Hun var kul og levde utenfor normene på hennes tid. På natta kunne hun fint stikke ned på havna, bane seg vei blant alle mannfolka og drive med skipshandelen. Hun var aldri redd, og hun var veldig omsorgsfull, sier Helene.
Alle har en historie
Lærer Monica Kjennvold sier at alle mennesker har en historie, ikke bare de rike og berømte. Selv om det oftest ikke er banebrytende historier som kommer frem, er slektsforskningen en gylden mulighet til å pusle historiebiter sammen til en større sammenheng.
− Slektsforskningen er også en fin mulighet til å sammenligne historier man avdekker med eget liv og bevisstgjøre seg selv og familien om slektens historie. Dessverre er det ikke ofte man tar seg tid til å snakke med familiemedlemmer om livet de har levd, sier Kjennvold.
Hun guider elevene i et mylder av informasjon. Hvilke kilder de skal velge, hvordan sette det de finner inn i en større sammenheng og skrive en fagartikkel av resultatet.
Nå er oppgavene ferdige og flere har valgt å delta i slektsforskningskonkurransen til Slekt og Data i Larvik. Til sammen 57 elever i 3MDA, 3STEØ og 3STAØ har sendt inn sitt bidrag til konkurransen. Vinneren skal kåres i løpet av mai. Det beste bidraget får 3000 kroner av Slekt og Data og de fem beste får komplette abonnement på sleksforskningssidene MyHeritage.
− Vi mener at dette er et svært viktig initiativ som bidrar til å vekke interesse for slektsforskning hos norsk ungdom. Slik lærer de seg å samle og ivareta opplysninger og fortellinger fra sine eldre slektninger, før slik går i glemmeboken." sier Yael Beck Nada, direktør for MyHeritage Norge.
Bitene faller på plass
Maria Gråberg Røsholt har vokst opp i samme hus – og på samme rom – som bestefaren sin og ville sammenligne deres liv. Maria fant raskt ut at livet hans i Lardal har vært helt ulikt hennes.
− Det er jo egentlig ikke så lenge siden, men det er så store forskjeller fra da og nå. Nå skjønner jeg hvorfor han er som han er. De fattige kårene han vokste opp under forklarer meg hvorfor han tar vare på epleskrott som for meg ser helt ferdigspist ut, og hvorfor han blir sur dersom bestemor må kaste mat, sier Maria.
Bestefaren hennes lever fortsatt og hun er glad for å ha fått sjansen til å bli kjent med han på en ny måte. Hun forteller at han er en festlig mann. Og at selv om hun visste mye fra før, så er det først nå hun har fått gå i dybden og sette sammen bitene til en helhet.
− De var selvforsynte på landet den gang. Alt de trengte i byen var bukser og regntøy og ellers klarte de alt selv. Ting vi tar for gitt nå, var masse jobb før. Jeg kan gå i butikken og kjøpe all maten, de måtte dyrke og lage alt selv, sier Maria.
Reiste til sjøs
Vegard Gustavsen leste dagboken til oldefaren for å finne ut hvordan Bjarnes liv på Halsen var på 1900-tallet fra tidlige ungdomsår og fram til han ble gammel. Oldefaren reiste til sjøs da han var 19 år og var borte i lang tid hver gang, spesielt under krigen da oppholdet om bord ble på nærmere to år. Vegard har satt historien til oldefaren inn i sammenheng med skipsfart i Norge og Vestfold.
− Det var et helt annet liv enn det vi lever i dag, sier Vegard.
Tyske soldater
Det samme kan Brynja Fredrikke Gjetrang bekrefte om sin oldemor og oldefar som også levde på midten av 1900-tallet. De er fra Tyskland og var soldater under andre verdenskrig. Den gang var det et alternativ til å bli henrettet hvis man nektet å tjenestegjøre under krigen.
− Vi har ikke snakket mye om det i familien. Men når jeg har snakket med bestemor og bestefar på Skype eller meldinger fra Tyskland har jeg fått vite en del, de er veldig åpne, sier Brynja.
Oldemoren til Brynja måtte flykte over Berlinmuren for å komme til oldefaren som befant seg i Vest-Belin. Det var ikke enkelt å være kvinne på den tiden og hun opplevde mye frykt. Hun kikket seg mye over skulderen og var på vakt for å kunne føle trygghet.
Tilfeldigheter
Aurora Majewski Berg var nysgjerrig på bestefarens historie. Han kom til Norge fra Østerrike etter andre verdenskrig. Opprinnelig skulle han egentlig være forlover i Norge, men bilen brøyt sammen og han kom seg aldri til bryllupet. Det var først på et senere tidspunkt han kom til Norge. Aurora har fått vite at bestefaren er født i en stall i Østerrike.
− Jeg ble overrasket over hvor fattige kår han kom fra, og hvor tilfeldig ting er, som at han havnet i Norge, sier Aurora.
Alle de fem elevene forteller at familiene deres har hatt stor glede av slektsforskningen deres og at de har blitt bedre kjent. Flere har opplevd at deres spørsmål og interesse for historie har gledet de eldre – de synes det er hyggelig at noen viser interesse for livet de har levd.