Skrevet av medieelevene Minna Celinne L. Hansen og Iril Ringheim.
− Vi lærer mye om samarbeid, sier Celine Bjørnestad (17) fra andre klasse på barne- og ungdomsarbeiderfag. Hun og medelev Mari Bakke Nilsen (17) forteller om hvordan de har jobbet med å lage dukker og teater.
– Vi er jo litt spent, det kommer 18 barn fra barnehagen på torsdag for å se på, legger de til. De har pakket temaet demokrati og medborgerskap inn i et dukketeater om Hakkebakkeskogen.
− Vi skal ikke bare spille teater, vi skal formidle noe, sier Bjørnstad.
En annerledes uke
Høstens prosjektuke på Thor Heyerdahl videregående skole startet mandag, og har fått navnet Heyerdahl-ekspedisjonen. Målet er at alle elevene skal få jobbe tverrfaglig og kreativt med demokrati og medborgerskap.
− Det handler om å utvikle demokratisk kompetanse, sa rektor Lin Marie Holvik i sin åpningstale.
For helse betyr det gipshender, armbånd, bygging av benker og dukketeater.
− Det er forskjellig hvor mye elevene legger i det de gjør, sier lærer Jon Alviniussen, som er en lærer i helse- og oppvekstfag.
Opp til elevene selv
Alviniussen mener de har forberedt elevene nok til uka. Blant annet har klassene gått gjennom sentrale fagbegreper rundt temaet demokrati og medborgerskap. Samtidig er det litt opp til elevene selv hvor mye de lærer av ekspedisjonsuka.
– Noen kan nok få masse læring av det, og andre kanskje ikke like mye, sier Alviniussen.
Så hvorfor produserer de et dukketeater, hva er læringen i det?
– Elevene setter jo mye symbolikk i det de lager.
Alviniussen forklarer at det har med at elevene selv har fått tatt del i å bestemme hva de skal gjøre, og at dette er en form for elevmedvirkning og da demokrati.
Føler seg godt forberedt
Dukketeaterkompaniet forklarer oss hvordan forberedelser og oppfølging har blitt gjennomført.
− Vi har hatt om temaet i samfunnsfag, men vi har fått tid å planlegge denne uka i programfagene våre.
De forteller at elevene selv har vært en stor del av prosessen, både i å velge prosjektet de vil jobbe med, men også hvordan de jobber med uka.
− Vi setter pris på at vi har såpass mye frihet, hvis ikke hadde det ikke vært like gøy. Det hadde nok blitt veldig kjedelig om vi skulle fulgt lærerne. De har nesten ikke hjulpet oss, vi har gjort alt selv
På spørsmål om de ville hatt mer oppfølging av lærerne svarer de tydelig:
− De sitter jo tilgjengelig, men da må vi ta initiativet.
Fungerer ikke for alle
− Jeg vet egentlig ikke helt, sier Lana Emilie Andersen (16) fra første klasse på helse- og oppvekst. Hun og to medelever, Nathalie Strøm (16) og Ahmed Shaban (16), forteller om deres erfaringer fra uka og forberedelsene opp til den.
De lager armbånd. Fester små plastikksirkler med hjerter og bokstaver på en tråd full av bittesmå perler. − Det har jo kanskje litt med inkludering å gjøre, sier de.
Når vi spør elevene selv om hvordan de har blitt forberedt, får vi et litt annet svar enn jentene på barne- og ungdomsfag.
– Nei, vi hadde jo kanskje én time hvor vi snakket litt om demokrati, men det var ikke veldig lærerikt, sier Nathalie.
De andre sier seg enig, og legger til at de ikke har samfunnsfag som fag i år, og at det da ikke var noe som kom naturlig inn i undervisninga.
Hva er demokratisk kompetanse?
Spør du en samfunnskunnskapslærer, vil du antakelig få høre at demokratisk kompetanse handler om at vi må kunne ganske mye for å forstå det samfunnet vi er en del av. Skal folk føle at de hører til, må de skjønne hvordan ting fungerer. Man må ha kunnskap om ytringsfrihet, vite litt om stemmesystem og hvordan politiske systemer er bygd opp, politikere og hvor viktig tillit til de er. Ikke minst hvordan du kan si hva du mener og hvorfor du skal lytte til andres argumenter.
− Demokrati handler om mer enn å stemme fritt. Det handler også om å ta del i samfunnet for øvrig, sier norsk- og samfunnskunnskapslærer Anita Bystedt.
− Det handler også om å være bevisst på sine rettigheter og plikter som medborger, tillegger Mads Hansen, som er faglærer i historie, norsk, religion og etikk.
Om den demokratiske kompetansen kommer frem i ekspedisjonens mange prosjekter, avhenger av hvordan de er knyttet opp mot temaet elevene jobber med, nevner Bystedt, som også mener at demokratiet kommer til utrykk ved medbestemmelse av undervisningsformen eller idéen om at flertallet bestemmer.