There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Valg av programfag - Vestfold fylkeskommune

Valg av programfag

Er du elev som følger løpet for studiespesialiserende eller studieforberedende, skal du velge programfag for det kommende skoleår. På denne siden vil du finne oversikt over hvilke programfag du kan velge, hva som er lurt å tenke på og hvordan valget foregår.

Hvem skal velge programfag?

Elever som går Vg1 eller Vg2 studiespesialiserende

For Vg2 velger du fordypning innenfor ett av disse to programområdene:

  • Realfag
  • Språk, samfunnsfag og økonomi

I Vg2 skal du ha tre eller fire programfag. Det er hvis du velger enten matematikk S1 eller R1, at du har fire programfag, siden denne matematikken gjelder som programfag. Hvis du velger fellesfaget matematikk 2P, skal du ha tre programfag i tillegg.

Det er noen regler som gjelder for sammensettingen av disse programfagene:

For at du som elev skal få godkjent vitnemål etter tre år på videregående skole, må du ha det som kalles fordypning i to fag innenfor enten programområdet Realfag eller SSØ, altså språk, samfunnsfag og økonomi. Dette betyr at to av fagene som du velger i Vg2, må du følge opp i Vg3.

Det tredje faget man velger kan da være fra et annet programområde. Hos oss kan du i tillegg til å velge fra de to programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi, også velge enkelte programfag fra andre områder. Du finner oversikten over programfagene som skolen ønsker å tilby, nederst på denne siden.

Vg1 klasse Merknad
1IBA Skal velge matematikk og 3 programfag
1STA Skal velge matematikk og 3 programfag
1STB Skal velge matematikk og 3 programfag
1STC Skal velge matematikk og 3 programfag
1STD Skal velge matematikk og 3 programfag
1STE Skal velge matematikk og 3 programfag
1STF Skal velge matematikk og 3 programfag
1STH Skal velge matematikk og 3 programfag
1STI Skal velge matematikk og 3 programfag
1STK Skal velge matematikk og 3 programfag

 

Vg2 klasse Merknad
2STA Skal velge 3 programfag
2STB Skal velge 3 programfag
2STC Skal velge 3 programfag
2STD Skal velge 3 programfag
2STE Skal velge 3 programfag
2STR Skal velge 3 programfag
2STH Skal velge 3 programfag
2STI Skal velge 3 programfag
2STK Skal velge 3 programfag
Elever som går Vg1 eller Vg2 studieforberedende (MDD, KDA, Idrettsfag)

Her gjelder andre regler for valg av programfag, både når det gjelder antall programfag og regler for sammensetning. Og det vil også være kun utvalgte fag til valg til enkelte av klassene. Elevene vil få informasjon om dette.

Vg1 klasse Merknad
1IDA Skal velge matematikk og enten breddeidrett 2 eller friluftsliv 1 eller toppidrett
1MUA Kun valg av matematikk
1MUB Kun valg av matematikk
1MUC Kun valg av matematikk
1KDA Skal velge matematikk og 1 valgfritt programfag
YSK-1SSR Kun valg av matematikk

 

Vg2 klasse Merknad
2IDA Skal velge enten breddeidrett 3 eller friluftsliv eller toppidrett (eventuelt obligatorisk fremmedspråk)
2KDA Skal velge 2 valgfrie programfag
2MUA Skal velge 1 valgfritt programfag (eventuelt obligatoriske fremmedspråk)
2MUB Skal velge 1 valgfritt programfag (eventuelt obligatoriske fremmedspråk)
PB-2HO Skal velge 1 valgfritt programfag fra real eller ssø. Utvalgte fag.
YSK-2SSR Skal velge 1 valgfritt programfag fra real eller ssø. Utvalgte fag.
Elever som går Vg1 studiespesialiserende kan søke over til IB Diploma Programme

Elever som går Vg1 studiespesialiserende kan søke seg over til IB i Vg2.

Se informasjon om International Baccalaureate om hvordan du kan søke på IB Diploma Programme og hvilke fag du kan velge.

Trykk her for å velge fag til IB Vg2

Når og hvordan foregår valget?

Valget gjøres i løpet av januar. Siste frist for å velge programfag er 1. februar. Elever som går påbygg velger programfag etter skolestart. 

Valget gjøres digitalt i Visma InSchool. Praktisk informasjon om valget gis på Teams.

Programfagtilbudet

Video med orientering om valg av programfag og informasjon om IB Diploma Programme 
Videoen er laget for skoleåret 2021/2022 men informasjonen gjelder fortsatt.

Orientering om valg av programfag for skoleåret 2024/2025 

Lurer du på hvordan du kan bygge på programfagene dine?

Oversikt over fordypningsmulighetene innenfor programområdene REAL og SSO

Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Fransk nivå 3

Hvem kan velge fransk nivå 3?
Du som har avsluttet fransk nivå 2 kan velge å fortsette med fransk nivå 3. Faget bygger videre på kompetansemålene i nivå 2.

For fransk nivå 3 får du ett tilleggspoeng.

Hva lærer du i fransk nivå 3?
Faget gir grunnlag for å kunne kommunisere godt i møter med fransktalende. Det blir lagt vekt på både muntlige og skriftlige ferdigheter, du fordyper deg i fransk språk og fransktalende lands kultur, samfunnsliv, livsvilkår, historie, kunst og litteratur.

På slutten av året er målsetningen at du skal kunne skrive og lese lengre tekster, og kommunisere om mange forskjellige tema med fransktalende.

Hvorfor velge fransk nivå 3?
Å beherske fransk kan åpne opp for større muligheter i arbeidslivet og for studier i fransktalende land. Om du ønsker å jobbe internasjonalt, er fransk brukt som språk i mange internasjonale organisasjoner.

Liker du fransk, har lyst til å lære mer, og trives med å jobbe med fremmedspråk er fransk nivå 3 et fag for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fremmedspråk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Spansk nivå 3

Hvem kan velge spansk nivå 3?
Du som har avsluttet spansk nivå 2 kan velge å fortsette med spansk nivå 3. Faget bygger videre på kompetansemålene i nivå 2.
For spansk nivå 3 får du ett tilleggspoeng.

Hva lærer du om i spansk nivå 3?
Faget gir grunnlag for å kunne kommunisere godt i møte med spansktalende mennesker. Det blir lagt vekt på både muntlige og skriftlige ferdigheter, du fordyper deg i spansk språk og spansktalende lands kultur, samfunnsliv, livsvilkår, historie, kunst og litteratur. Helt konkret jobbes det f. eks med spansk musikk, litteratur, film, historie.

På slutten av året er målsetningen at du skal kunne skrive og lese lengre tekster, og kommunisere om mange forskjellige temaer.

Hvorfor velge spansk nivå 3?
Å beherske spansk kan åpne opp for større muligheter i arbeidslivet og for studier i spansktalende land. Du kan f. eks arbeide innen det offentlige eller du kan også arbeide innen reiseliv, eksportrettet industri og/eller importrelatert næring.

Liker du spansk, har lyst til å lære mer, og trives med å jobbe med fremmedspråk er spansk nivå 3 et fag for deg.

Vil du vite mer?

Læreplan i fremmedspråk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Tysk nivå 2

Hvem kan velge tysk nivå 2?
Du som har fullført tysk nivå 1 kan velge å fortsette med programfag tysk nivå 2, dvs. du som har hatt språkets nivå 1 på Vg1 og Vg2. Faget bygger videre på kompetansemålene fra nivå 1.

For tysk nivå 2 får du et halvt tilleggspoeng.

Hva lærer du om i programfag tysk nivå 2?
På nivå 2 kommer du til å fortsette å jobbe med skriftlige og muntlige ferdigheter, men i forhold til nivå 1 legges det større vekt på det kulturelle. Du kommer til å lære mer om de landene som snakker språket, om samfunnslivet i språkområdet, livsvilkår, historie og kunst. På slutten av året er målsetningen at du skal kunne skrive og lese lengre og mer varierte tekster, og kommunisere med noe flyt skriftlig og muntlig om forskjellige temaer.

Hvorfor velge programfag tysk nivå 2?
Å beherske språk kan åpne opp for større muligheter i arbeidslivet og for studier i utlandet.

Liker du tysk, har lyst til å lære mer, og trives med å jobbe med fremmedspråk er programfag tysk nivå 2 et fag for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fremmedspråk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Tysk nivå 3

Hvem kan velge tysk nivå 3?
Du som har avsluttet tysk nivå 2 kan velge å fortsette med tysk nivå 3. Faget bygger videre på kompetansemålene i nivå 2.
For tysk nivå 3 får du ett tilleggspoeng.

Hva lærer du om i tysk nivå 3?
Faget gir grunnlag for å kunne kommunisere godt i møte med tysktalende mennesker. Det blir lagt vekt på både muntlige og skriftlige ferdigheter, du fordyper deg i tysk språk og tysktalende lands kultur, samfunnsliv, livsvilkår, historie, kunst og litteratur. Helt konkret jobbes det f. eks med tysk musikk, litteratur, film, historie.

På slutten av året er målsetningen at du skal kunne skrive og lese lengre tekster, og kommunisere om mange forskjellige temaer.

Hvorfor velge tysk nivå 3?
Å beherske tysk kan åpne opp for større muligheter i arbeidslivet og for studier i tysktalende land. Du kan f. eks arbeide innen det offentlige eller du kan også arbeide innen reiseliv, eksportrettet industri og/eller importrelatert næring.

Liker du tysk, har lyst til å lære mer, og trives med å jobbe med fremmedspråk er tysk nivå 3 et fag for deg.

Vil du vite mer?

Læreplan i fremmedspråk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Engelsk 2

Hvem kan velge engelsk 2?
Kan velges av VG3 SF-elever og bygger på programfaget internasjonal engelsk.

Hva lærer du om i engelsk 2?
Faget dreier seg i hovedsak om historie, politikk, sosiale og økonomiske forhold i Storbritannia og USA samt litteratur etter år 1900. Faget tar også for seg noen regionale og internasjonal konflikter i engelskspråklige land.

Hvorfor velge engelsk 2? 
Faget passer for deg som er opptatt av samfunnsforhold og spesielt interessert i Storbritannia og USA. Det er et svært nyttig fag om du ønsker å studere videre innen språk og/eller samfunnsfag på høyskole- og universitetsnivå.

Vil du vite mer?

Læreplan i engelsk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Engelsk 1

Hvem kan velge engelsk 1?
Kan velges av både VG2- og VG3 SF-elever.

Hva lærer du om i engelsk 1?
Faget åpner for å bruke engelsk til å kommunisere om varierte emner som globale utfordringer, flerkulturelle samfunn, media, internasjonale utdannings- og jobbmuligheter.
Faget tar også for seg moderne litteratur fra etter 1950. Du utvikler dine muntlige og skriftlige ferdigheter. Gode engelskkunnskaper blir mer og mer nødvendig for å kunne lykkes med studier og i yrkeslivet både i Norge og resten av verden.

Hvorfor velge engelsk 1?
Faget passer for deg som vil videreutvikle engelskferdighetene dine, er interessert i internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, media og litteratur.

Vil du vite mer?
Læreplan i engelsk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Tegnspråk 1

Hva er et tegnspråk?
Et tegnspråk er et gestuelt-visuelt språk i motsetning til et talespråk som er auditivt-vokalt. Det betyr at en må bruke synet for å forstå tegnspråk.

Hvem kan velge Tegnspråk 1?
Er du nysgjerrig på å lære et nytt og annerledes språk? Da passer Tegnspråk for deg. Du trenger ikke kjennskap eller erfaring på forhånd.

For Tegnspråk Nivå 1 får du et halvt tilleggspoeng.

Hva lærer du om i programfag Tegnspråk 1?
Dette faget lærer deg norsk tegnspråk. Tegnspråk er ikke internasjonalt, nesten alle land har eget tegnspråk.
Du vil lære grunnleggende tegnspråkferdigheter slik at du kan kommunisere med andre tegnspråkbrukere.
Du kommer til å lære mer om døvekultur, visuell kommunikasjon, håndalfabet og du vil få et tegnforråd innen ulike emner.

Hvorfor velge programfag Tegnspråk 1?
Tegnspråk gir unik kompetanse og kan åpne opp for større muligheter i videre utdanning og arbeidsliv.

Vil du vite mer?
Læreplan i fremmedspråk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Tegnspråk 2

Hvem kan velge tegnspråk nivå 2?
Du som har fullført tegnspråk nivå 1 kan velge å fortsette med programfag tegnspråk nivå 2, det vil si at du har hatt språkets nivå 1 på VG1 og VG2.

For tegnspråk nivå 2 får du et halvt tilleggspoeng.

Hva lærer du om i programfag tegnspråk nivå 2?
Nivå 2 bygger videre på det du lærte i tegnspråk 1. Målet er å gi en følelse av at du allerede kan mye, og nå kan utvikle deg til å bli en selvstendig språkbruker.

Du kommer til å fortsette å jobbe med tegnspråkets grammatikk og struktur, slik at du kan produsere klare, detaljerte tegnspråktekster om et vidt spekter av emner.

Videre vil du utvikle dine ferdigheter til å kunne forstå tegnspråktekster om både konkrete og abstrakte emner.

Målet er å kunne delta i samtaler med så spontant og flytende språk at kommunikasjon med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. 
Du kommer til å lære mer om døves historie -og kultur, å leve med hørselstap og aktuelle samfunnsspørsmål knyttet til språkrettigheter.

Hvorfor velge tegnspråk nivå 2?
Tegnspråk gir unik kompetanse og kan åpne opp for større muligheter i videre utdanning og arbeidsliv.

Vil du vite mer?
Læreplan i fremmedspråk - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Michelle Wirgenes

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Hvem kan velge entreprenørskap og bedriftsutvikling 1? 
Det kreves ingen spesiell faglig bakgrunn for å ta entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Faget er grunnlaget for å kunne velge entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 på VG3.

Hva lærer du i entreprenørskap og bedriftsutvikling 1?
Entreprenørskap skal gi deg kunnskap og erfaringer som er sentrale for å etablere levedyktige virksomheter med fokus på bærekraft og sosialt entreprenørskap. Faget gir både teoretisk og praktisk erfaring med entreprenørskap. Du vil i løpet av året starte, drive og avvikle din egen bedrift sammen med noen andre i klassen. Du være med i konkurranser både på skolen og på fylkesnivå.

Faget gir deg god trening i å tenke analytisk og både jobbe selvstendig og tverrfaglig i team. Faget ufarliggjør det å starte egen bedrift og har ledet til mange nye gründere.

Hvorfor velge entreprenørskap og bedriftsutvikling 1?
Lyst til å jobbe mer praktisk, samarbeide i team.

Ønsker du å løse et sosialt problem, oppfinne nye produkter eller skape en bærekraftig bedrift? Entreprenørskap gir deg kunnskap og verktøy for å realisere dette. 

Vil du vite mer?

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2

Hvem kan velge entreprenørskap og bedriftsutvikling 2?
Faget kan velges både på VG2 og VG3. Erfaringsmessig er det lurt å ta entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 før entreprenørskap og bedriftsutvikling 2.

Hva lærer du i entreprenørskap og bedriftsutvikling 2?
Du skal få kunnskap og forståelse for 3 hovedområder:

Hovedområde 1
Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring av selskapsformer, ulike strategier for ledelse, organisering, økonomi, personalpolitikk, markedsføring, etikk og miljø.

Hovedområde 2
Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon knyttet til produkt, produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller

Hovedområde 3
Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder.

Hvorfor velge entreprenørskap og bedriftsutvikling 2?
Synes du det er spennende å vite om ulike bedriftsøkonomiske teorier og bruke disse til å beskrive og drøfte ulike bedriftsøkonomiske problemstillinger i praktiske caseoppgaver? Lurer du på om økonomi kan være et studium for deg?

Vil du vite mer?
Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Markedsføring og ledelse 1

Hvem kan velge Markedsføring og ledelse 1?
Faget kan velges av alle elever i VG 2 og VG 3. Faget er grunnlaget for å velge markedsføring og ledelse 2.

Hva lærer du om i Markedsføring og ledelse 1?
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den.

Faget skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.

Hvorfor velge markedsføring og ledelse 1?
Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger utvikler du evnen til kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. I opplæringen oppmuntres du til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert.

Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.

Vil du vite mer?
Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Markedsføring og ledelse 2

Hvem kan velge Markedsføring og ledelse 2?
Faget kan velges av alle elever som har hatt markedsføring og ledelse 1.

Hva lærer du om i Markedsføring og ledelse 2?
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den.

Markedsføring og ledelse skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.

Hvorfor velge markedsføring og ledelse 2?
Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger utvikler du evnen til kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. I opplæringen oppmuntres du til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert.

Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.

Vil du vite mer?
Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag


Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Psykologi 1 og 2

Hvem kan velge Psykologi?
Alle kan velge faget psykologi. Du trenger ikke ha spesielle forutsetninger. Faget består av to ulike moduler, Psykologi 1 og Psykologi 2. De kan velges uavhengig av hverandre. Det kan være en fordel å ha hatt Psykologi 1 før man tar Psykologi 2, men det er ikke noe krav.

Hva lærer du om i Psykologi?
Psykologi er et fag som er nyttig for å forstå seg selv og andre, tanker og følelser og sosiale forhold.

I Psykologi 1 lærer du om mennesket som individ, om utviklingen fra barn til voksen, om hvordan man lærer, tenker og opplever virkeligheten. Psykisk helse er sentralt, hvordan man for eksempel takler stress og belastninger i hverdagen.

I Psykologi 2 lærer du mer om mennesket i samspill med andre, om hvordan grupper vi er i kan påvirke oss positivt og negativt, om kommunikasjon, og om hva som kan påvirke og forebygge den psykiske og fysiske helsen vår.

Hvorfor velge Psykologi?
Er du interessert i å vite mer om deg selv og hvorfor du tenker og opplever ting som du gjør? Er du nysgjerrig på hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan du kan forstå hverdagen bedre? Da er kanskje faget Psykologi noe for deg.

Læreplan i psykologi - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Rettslære 1 og 2

Hvem kan velge Rettslære?
Rettslære kan velges på både Vg2 og Vg3. På Vg2 tilbys Rettslære 1, mens Rettslære 2 tilbys på Vg3. Rettslære 2 kan velges uavhengig av Rettslære 1, men erfaringsmessig er det lurt å ta Rettslære 1 først.

Hva lærer du om i Rettslære?
Du får kunnskap om og forståelse av de lover og regler som det norske og internasjonale samfunnet bygger på. Du utvikler evnene dine til å bruke og tolkene lovene, og du lærer å bruke juridisk metode for å se en sak fra flere sider og vurdere og løse juridiske problem, som både oppleves praktiske og relevante.

Rettslære 1 tar for seg områdene familierett, arverett, arbeidsrett og strafferett, mens Rettslære 2 tar for seg metodelære, kjøps- og forbrukerrett, avtalerett, erstatningsrett, forvaltningsrett og menneskerettigheter.

Hvorfor velge rettslære?
Synes du det er spennende å vite hvordan lover og regler brukes for å løse problemer i samfunnet? Liker du å sette deg inn i teori og jobbe med problemstillinger? Liker du å skrive resonnerende tekster? Kunne du tenke deg å studere juss? Da kan Rettslære være et fag for deg.

Vil du vite mer? 
Læreplan i rettslære - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Samfunnsgeografi

Hvem kan velge Samfunnsgeografi?
Faget kan velges av alle elever på Vg2 og Vg3. Samfunnsgeografi inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Politikk og menneskerettigheter, Sosiologi og sosialantropologi og Sosialkunnskap. Hvis du kombinerer to av disse fagene, regnes det som faglig fordypning.

Hva lærer du om i Samfunnsgeografi?
Du lærer om mange spennende temaer i samfunnsgeografi. Temaer som angår samfunnet vårt lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt. I denne sammenheng er det viktig å kunne hente ut informasjon fra ulike geografiske informasjonssystemer, kart og statistikk. Vi jobber med temaer som ressurser, lokalisering av næringsliv og hvordan dette påvirker samfunnet. Bosetningsmønsteret i Norge og Verden påvirkes av mange faktorer, vi prøver å forstå utviklingen i et historisk og samfunnsaktuelt perspektiv. Det er mange aktuelle temaer i faget, befolkningsvekst, befolkningspolitikk og flyttestrømmer. Globalisering og miljøutfordringer er viktige stikkord for fagets samfunnsaktuelle dagsorden. Forholdet mellom fattige og rike land og ulike strategier for utvikling er også viktige temaer.

Hvorfor velge Samfunnsgeografi?
Er du en samfunnsengasjert elev? Dette faget handler om mange aktuelle temaer i dagens samfunn. I dette faget stiller vi spørsmålet hvorfor slik akkurat her, og prøver å forklare aktuelle temaer med utgangspunkt i lokale ressurser og faktorer som påvirker hvordan samfunnet endres og utvikles i forhold til resten av verden. Vi prøver å se etter positive løsninger gjennom å se på hvordan situasjonen er i dag.

Vil du vite mer?
Læreplan i samfunnsgeografi - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Samfunnsøkonomi 1 og 2

Samfunnsøkonomi 1 starter opp høsten 2023 hvis det blir nok søkere til faget.
Samfunnsøkonomi 2 starter opp høsten 2024 hvis det blir nok søkere til faget.

Hvem kan velge samfunnsøkonomi 1 og 2?
Faget kan velges av elever på både Vg2 og Vg3.

Hva lærer du om i samfunnsøkonomi 1 og 2?
I samfunnsøkonomi 1 lærer du først og fremst om makroøkonomi og økonomisk politikk, og hvordan myndighetene styrer et lands økonomiske utviklingen ved hjelp av økonomiske virkemidler.

Makroøkonomi gir deg kunnskap om hvordan internasjonal handel fungerer, hva som påvirker etterspørsel og tilbud, økonomisk vekst og arbeidsledighet.
 
Økonomisk politikk handler om hvordan politikken myndighetene i et land fører kan påvirke den økonomiske veksten i et land. Her lærer man blant annet om ulike markedsformer, inflasjon, penge- og finanspolitikk og hvilke hensyn politikerne må ta når de setter opp statsbudsjettet. Undervisningen vil i stor grad ta utgangspunkt i dagsaktuelle saker.  

Hvorfor velge samfunnsøkonomi 1 og 2?
Ønsker du å forstå hvorfor Norges Bank setter opp styringsrenten når prisene går opp og hvordan styringsrenten påvirker valutakursene? Er du interessert i å forstå hva som skaper økonomisk vekst og hvorfor litt arbeidsledighet er uunngåelig? Forståelse for samfunnsøkonomi gjør deg i stand til å bedre forstå mange samfunnsaktuelle saker og er spesielt nyttig dersom du vurderer å studere økonomi, samfunnsøkonomi eller politikk etter videregående. Faget er i tillegg nyttig dersom du kjenner at du har en politikerspire i magen. Det kan nevnes at de to foregående statsministerne i Norge, Erna Solberg og Jens Stoltenberg, har en mastergrad i samfunnsøkonomi. 

Vil du vite mer?

Læreplan i samfunnsøkonomi

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Sosialkunnskap

Hvem kan velge Sosialkunnskap?
Alle Vg3-elever kan velge faget. Sosialkunnskap inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Sosiologi og sosialantropologi, Samfunnsgeografi og Politikk og menneskerettigheter. Hvis du kombinerer disse fagene, regnes det som faglig oppfølging. Erfaringsmessig er det lurt å ha gjennomført Sosiologi og sosialantropologi, eventuelt Samfunnsgeografi, på Vg2 før man tar Sosialkunnskap på Vg3.

Hva lærer du om i Sosialkunnskap?
I Sosialkunnskap lærer du mye spennende om samspillet mellom mennesker og samfunn: Hva er med på å påvirke oss mennesker? Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør? Hvordan påvirker vi samfunnet tilbake? Hovedtemaene i faget er livsfasene, sosiale problemer, velferdsforskjeller, menneskerettigheter og velferdsstat, og samfunnsvitenskapelig metoder.

I undervisningen jobber vi med aktuelle nyhetssaker, filmer, drøftingsoppgaver og ulike samfunnsdebatter. Det å kunne se en sak fra flere sider, samt å være kritisk, er viktige ferdigheter i faget.

Hvorfor velge Sosialkunnskap?
Dette er et fag som hjelper deg å forstå de mange ulike sammenhengene i samfunnet vårt. Så hvis du ønsker å forstå mer både av samfunnet du selv er en del av, og av hva som skjer i resten av verden, bør du velge Sosialkunnskap!

Vil du vite mer?
Læreplan i sosialkunnskap

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Sosiologi og sosialantropologi

Hvem kan velge Sosiologi og sosialantropologi?
Faget kan velges av alle elever på Vg2 og Vg3. Sosiologi og sosialantropologi inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Politikk og menneskerettigheter, Samfunnsgeografi og Sosialkunnskap. Hvis du kombinerer disse fagene, regnes det som faglig oppfølging.

Hva lærer du om i Sosiologi og sosialantropologi?
Du lærer om særtrekk ved ulike typer samfunn, hvordan samfunnet påvirker deg og hvordan du kan påvirke samfunnet. Viktig temaer i undervisningen er kultur, sosialisering, hvorfor noen faller ut av skolen eller blir kriminelle, hva mediene gjør med oss, arbeidsliv og produksjon i ulike samfunn, hvorfor noen er fattige og noen er rike, eller hvilken rolle religionen har i samfunnet. Vi er også opptatt av å finne ut hva som skaper og opprettholder ulikhet og forskjeller mellom kjønnene i ulike kulturer og samfunnstyper.

Hvorfor velge Sosiologi og sosialantropologi?
Er du en samfunnsengasjert elev? Dette faget handler om hva som gjør deg til den du er, hva du styres av og hva som påvirker deg. Du lever i et samfunn, en kultur, et fellesskap og i en globalisert verden, og det er svært avgjørende for hvem du er og blir.

Vil du vite mer?
Læreplan i sosiologi og sosialantropologi

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Politikk og menneskerettigheter

Hvem kan velge Politikk og menneskerettigheter?
Faget kan velges av elever på både Vg2 og Vg3. Erfaringsmessig er det lurt å ha gjennomført Sosiologi og sosialantropologi eller Samfunnsgeografi på Vg2 før man tar dette faget på Vg3.

Hva lærer du om i Politikk og menneskerettigheter?
Faget handler om menneskerettigheter og politikk i Norge og internasjonalt. Du får muligheten til å lære om demokrati og diktatur, politiske partier, demokratiske valg, internasjonale samarbeid og organisasjoner som FN og EU, media, menneskerettighetsbrudd, globalisering, krig og konflikt.

I faget vil du jobbe med aktuelle nyhetssaker, filmer, drøftingsoppgaver, politiske debatter og presentasjoner. Evnen til å kunne se en sak fra flere sider og være kritisk er viktig. Faget har ansvar for å arrangere skolevalg hvert andre år, noe som er veldig interessant og lærerikt. Gjennom et spennende besøk på Stortinget vil du lære mer om norsk demokrati og maktbegrepet.

Hvorfor velge Politikk og menneskerettigheter?
Å forstå politikk og være bevisst menneskerettigheter er en stor fordel både som student og som borger i et demokrati. Liker du å følge med i nyhetsbildet, diskutere politikk og skrive drøftingsoppgaver for å forstå det samfunnet vi lever i, er politikk og menneskerettigheter et fag for deg.

Læreplan i politikk og menneskerettigheter

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Økonomi og ledelse

Hvem kan velge økonomi og ledelse?
Du kan velge økonomi og ledelse som programfag på VG3 dersom du har hatt programfag økonomistyring på VG2.

Hva lærer du om i økonomi og ledelse?
I økonomi og ledelse lærer du hvordan det er å styre og lede en bedrift og du lærer ulike metoder for å beregne lønnsomhet i bedrifter. Det blir lagt stor vekt på å jobbe med case knyttet opp til virkeligheten, og du vil lære å forstå regnskap og økonomi i praksis. Du vil få god opplæring i bruk av Excel regneark til å blant annet utarbeide produktkalkyler og investeringsanalyser. I tillegg vil du lærer om hvordan bedrifter er organisert, ulike lederstiler, helse miljø og sikkerhet (HMS) og samfunnsansvar.

Hvorfor velge økonomi og ledelse?
Er du interessert i økonomi? Tenker du på å studere økonomi etter videregående? Ønsker du å lære mer om bedrifter og næringsliv? Har du lyst til å bli bedriftsleder eller jobbe i næringslivet? Vil lære mer om økonomisk analyse? Da bør du velger økonomi og ledelse på VG3!

Vil du vite mer?
Læreplan i næringslivsøkonomi

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

Økonomistyring

Hvem kan velge Økonomistyring?
Det kreves ingen spesiell faglig bakgrunn for å ta Økonomistyring. Faget er grunnlaget for å kunne velge Økonomi og ledelse på VG3.

Hva lærer du om i økonomistyring?
Du får kunnskap og forståelse for hvordan regnskap føres i bedrifter. Du vil lære å registrere inntekter og kostnader og avslutte regnskapet til resultat og balanse. Du vil også lære å beregne priser på produkter bedriften selger, og å sette opp budsjett som er en plan for hvordan man tror regnskapet vil bli neste år. Du lærer også litt om regnskapsanalyse, som er tema som vil bli videreført i faget Økonomi og ledelse.

Viktige temaer som næringsutvikling, innovasjon, lokale ressurser og rammeforhold som er viktig i driften bedrifter, samt miljø og etikk er også temaer som blir berørt.

Hvorfor velge økonomistyring?
Liker du å jobbe med tall, er du systematisk, vil du starte egen bedrift eller har du tanker om å studere økonomiske fag på høyskole/universitet? I så fall kan dette være et bra fag for deg. Når vi behandler tall i økonomien er det lite matematikk, men mer systematikken du skal lære.

Vil du vite mer?
Læreplan i næringslivsøkonomi 

Kontaktperson: Avdelingsleder Morten Offenberg

For elever som ønsker fordypning innenfor matematikk

Elever som skal velge programfag innenfor programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, har mulighet til å velge programfagsmatematikk som fordypningsfag selv om dette er fag fra programområde for realfag.

Les mer om matematikkområdene under programområde for realfag.

Programområde for realfag

Biologi 1

Hvem kan velge Biologi 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3, PB-elever og elever på fireårige yrkesfagsløp.

Hva lærer du om i Biologi 1?
I biologi lærer du om mennesket som en av mange arter i samspill på jorda. Faget legger grunnlaget for å bruke biologiske fagkunnskaper i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og vurdering av etiske spørsmål. I Biologi 1 er temaene celler, fysiologi og samspill i naturen.

Hvorfor velge Biologi 1?
Biologi legger et grunnlag for forståelsen av naturen rundt oss. Det gir innsikt i hvordan koppens organsystemer virker. I tillegg for du forståelse for problemer knyttet til global oppvarming og bærekraftig utvikling.

Vil du vite mer?

Læreplan i biologi (BIO01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Biologi 2

Hvem kan velge Biologi 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3.

Hva lærer du om i Biologi 2?
I biologi 2 lærer du om mennesket som en av mange arter i samspill på jorda. Faget legger grunnlaget for å bruke biologiske fagkunnskaper i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og vurdering av etiske spørsmål. I Biologi 2 er temaene energiomsetning i kroppen, genetikk, fotosyntese, bioteknologi, økologi, evolusjon og artsdannelse.

Hvorfor velge Biologi 2?
Biologi 2 legger et grunnlag for forståelsen av naturen rundt oss, og hvordan menneskenes biokjemi fungerer. Det gir innsikt i problemer knyttet til global oppvarming og bærekraftig utvikling.

Vil du vite mer?

Læreplan i biologi (BIO01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Fysikk 1

Hvem kan velge Fysikk 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3. En del av arbeidet med fysikk er matematikk, så det er en fordel å ha R1 matematikk for å ha et godt grunnlag.

Hva lærer du om i Fysikk 1?
Fysikk er grunnleggende for å forstå den fysiske verdenen vi lever i. Du vil få kunnskap om de fysiske lovene som forutsier hva som skjer (eller i noen tilfeller hvilken sannsynlighet det er for at noe skal skje). Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse og kreativitet, og som gir grunnlag for videre arbeid med å løse viktige problemstillinger menneskeheten står ovenfor. Faget tar for seg følgende områder: Mekanikk, termodynamikk, bølger, elektrisitet, astrofysikk og atom- og kjernefysikk.

Hvorfor velge Fysikk 1?
Synes du det er spennende å forstå hvordan ting henger sammen og undrer deg over hva som skjer i naturen, i det fysiske rundt deg og i tekniske gjenstander? Liker du å sette deg inn i teori og problemstillinger, samt utføre eksperimenter for å teste ut teorien? Er du analytisk og liker å løse problemer? Kan du kanskje tenke deg en jobb der det er kjekt å ha fysikk kunnskap? Da er fysikk 1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fysikk (FYS01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Fysikk 2

Hvem kan velge Fysikk 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt Fysikk 1.

Hva lærer du om i Fysikk 2?
Fysikk 2 bygger videre på fysikk 1. Du får dypere kjennskap til og forståelse for fysiske fenomener. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse og kreativitet, og gir grunnlag for videre arbeid med å løse viktige problemstillinger menneskeheten står ovenfor. Faget tar for seg følgende områder: Mekanikk, gravitasjon, elektriske- og magnetiske felt, induksjon, relativitetsteori og kvantefysikk.

Hvorfor velge Fysikk 2?
Likte du fysikk 1 og ønsker å fordype deg mer i fysikk? Tenker du å fortsette med studier der du kommer til å jobbe videre med fysikk? Da er fysikk 2 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fysikk (FYS01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Geofag 1

Hvem kan velge Geofag 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3. Geofag handler om prosesser i og utenfor jorden. Er du interessert i hva som skjer rundt deg i verden så er dette faget for deg. Faget kan velges samtidig med Geofag 2 hvis ønskelig.

Hva lærer du om i Geofag 1?
Geofag gir en grunnleggende og bred innføring i hva som skjer i og utenfor jorden vi lever på. Du får innsikt i hvordan jorden er bygget opp og hvilke krefter som virker i og utenpå jorden. Du vil få kunnskap om hva som forårsaker jordskjelv, ras, vulkanutbrudd, vind, regn, snø, orkaner, stormer etc. I tillegg lærer man litt om forebygging, konsekvenser og tiltak som kan gjøres. Klima og miljø er også del av faget, og vi vil blant annet lære en god del om isbreer og vannets kretsløp.

Det er også lagt opp til utflukter og selvstendig arbeid med geofaglige spørsmål i flere ulike fagområder

Hvorfor velge Geofag 1?
Fordi det er spennende og variert og det gir deg en grunnleggende forståelse for hvordan jorden ble til, er bygget opp og stadig er i endring. Også fordi du vil sitte igjen med kunnskap om hvilke prosesser utenfor jorden som former det vi ser til daglig. Du vil få forståelse for hvor uendelig mye som skjer i verden, og hvor viktig og nyttig denne kunnskapen er for menneskeheten, nå og fremover. Og ikke minst vil du kunne oppleve hvor vakker og fantastisk, men hjerteløs planeten vår kan være.

Vil du vite mer?
Læreplan i geofag - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Geofag 2

Hvem kan velge Geofag 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3. Geofag handler om prosesser i og utenfor jorden. Er du interessert i hva som skjer rundt deg i verden så er dette faget for deg. Faget kan velges samtidig med Geofag 1 hvis ønskelig.

Hva lærer du om i Geofag 2?
Geofag 2 gir en grunnleggende og bred innføring i spørsmål rundt klima og klimaendringer. Du får innsikt i hvilke ulike ressurser mennesker benytter (mineraler, olje, gass etc) og hvordan man kan snu mot mer fornybare energikilder (sol, vind, vann etc). I tillegg vil du få en grundigere innsikt i hvordan klima har endret seg gjennom jordas historie og de store prosessene som virker på dette. Du vil også få en innføring i hvordan vær varsles og formidles.

Hvorfor velge Geofag 2?
Fordi det er spennende og variert og det gir deg en grunnleggende forståelse for hvordan klima har endret seg gjennom tidene, hvordan store systemer utenfor og på jorden påvirker klima og hvordan vi kan jobbe mot et bedre klima. Også fordi du vil sitte igjen med bred kunnskap om værvarsling, havstrømmer, ressursbruk, direkte og mindre åpenbare resultater av klimaendringer og hvordan vi mennesker utnytter og utvinner ressursene moder jord har å by på

Vil du vite mer?
Læreplan i geofag - programfag

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Informasjonsteknologi 1

Hvem kan velge Informasjonsteknologi 1?
Kan velges av VG2 og VG3 SF-elever.

Hva lærer du om i Informasjonsteknologi 1?
IT1 er et fag hvor du lærer hvordan informasjonsteknologien påvirker samfunnet og deg som individ. I den forbindelse lærer du hvilket regelverk som gjelder for lagring av blant annet personopplysninger, samt hvordan data kan misbrukes. Du lærer hvordan datamaskiner og nettverk fungerer og hvordan data lagres. Planlegging og utvikling av brukervennlige nettsteder ved hjelp av markeringsspråk er en sentral del av faget, og du lærer også å beskrive algoritmer og utvikle prosedyreorienterte programmer.

Hvorfor velge Informasjonsteknologi 1?
IT er en bærebjelke i vårt moderne samfunn. Lurer du på hvordan dataprogrammer virker, ønsker å utvikle egne og har du lyst til å lære mer om det? Da er IT1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i informasjonsteknologi (INF01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Kjemi 1

Hvem kan velge Kjemi 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3. Det er en del regning i faget, og det er derfor en stor fordel å ha R1 eller S1 ved siden av.

Hva lærer du om i Kjemi 1?
I Kjemi 1 vil du lære om bindinger, kjemiske reaksjoner og beregninger på masse og konsentrasjon. Du vil lære om likevektsprosesser som bl.a. er viktige for norsk industri. Du lærer også om syrer og baser, løselighetsreaksjoner og vann. Du lærer om ulike typer analyser slik at du kan finne ut hvilke stoffer du har eller hvor mye du har av et oppløst stoff. Et annet omfattende tema er organisk kjemi.

Hvorfor velge Kjemi 1?
Hvis du er interessert i lære om oppbygningen av kjemiske stoffer, er Kjemi 1 et fag for deg. Du må også like å gjøre forsøk. Kanskje du er interessert i å jobbe med utvikling av kjemiske stoffer? Da gir Kjemi 1 et viktig grunnlag.

Vil du vite mer?
Læreplan i kjemi (KJE01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Kjemi 2

Hvem kan velge Kjemi 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt Kjemi 1.

Hva lærer du om i Kjemi 2?
I Kjemi 2 lærer du om redoksreaksjoner og om hvordan batterier virker. Du lærer også om syrer og baser. Organisk kjemi er et annet omfattende tema, her lærer du om ulike reaksjoner og biokjemi. Du vil også lære litt om løselighet, spontanitet og miljø og bærekraft.

Hvorfor velge Kjemi 2?
Hvis du likte Kjemi 1 og vil fordype deg mer i kjemi, er Kjemi 2 faget for deg. Kjemi 2 er også et fag som kreves for en del utdannelser som medisin, tannlege og farmasi. Hvis du går i tanker om disse studiene eller gjerne vil studere kjemi videre, er Kjemi 2 et fag for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i kjemi (KJE01-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Matematikk realfag R1

Hvem kan velge Matematikk R1?
Kan velges av SF-elever på VG2 og VG3 SF som har gjennomført 1T.

Hva lærer du om i Matematikk R1?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. I R1 er matematikken realfagsrettet, men faget vil også gi et solid grunnlag for økonomistudier. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar blant annet for seg følgende temaer: Algebra, logaritmer, geometri, vektorer, derivasjon og funksjonslære.

Hvorfor velge Matematikk R1?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du R1 for videre studier? Da er Matematikk R1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i matematikk for realfag (matematikk R) (MAT03-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Matematikk realfag R2

Hvem kan velge Matematikk R2?
Kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt matematikk R1.

Hva lærer du om i Matematikk R2?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Dersom du for eksempel ønsker å studere realfag ved et universitet, må du ha R1 og R2. I R2 er matematikken realfagsrettet. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar blant annet for seg følgende temaer: Rekker, trigonometri, derivasjon og integrasjon, geometri, vektorer og bevis.

Hvorfor velge Matematikk R2?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Flere og flere studier krever R2 og kanskje trenger du R2 for videre studier? Da er Matematikk R2 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i matematikk for realfag (matematikk R) (MAT03-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Matematikk samfunnsfag S1

Hvem kan velge Matematikk S1?
Kan velges av SF-elever på VG2 og VG3.

Hva lærer du om i Matematikk S1?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. I S1 er matematikken samfunnsfagsrettet. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar blant annet for seg følgende temaer: Algebra, logaritmer, geometri, optimalisering, derivasjon og funksjonslære.

Hvorfor velge Matematikk S1?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du S1 for videre studier? Da er Matematikk S1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i matematikk for samfunnsfag (matematikk S) (MAT04-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Matematikk samfunnsfag S2

Hvem kan velge Matematikk S2?
Kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt matematikk S1.

Hva lærer du om i Matematikk S2?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. S1 sammen med S2, vil være nødvendig i flere økonomistudier. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar blant annet for seg følgende temaer: Rekker, statistikk, derivasjon og integrasjon og økonomiske modeller.

Hvorfor velge Matematikk S2?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du S2 for videre studier? Da er Matematikk S2 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i matematikk for samfunnsfag (matematikk S) (MAT04-02) (udir.no)

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Valgfrie programfag, ikke fordypningsfag

Breddeidrett 1 og 2

Hvem kan velge breddeidrett?
Alle elever som går studieforberedende programmer VG2 og VG3 kan velge breddeidrett. Programfaget breddeidrett passer for deg som vil ha en noe mer fysisk hverdag på SVGS. Det er hovedsakelig ulike fysiske aktiviteter 5 timer i uka. Altså 2 økter ei uke og 3 økter neste uke.

Hva lærer du om i breddeidrett?
Elevene er selv med på, sammen med breddeidrettslæreren, å velge hvilke lagidretter og individuelle idretter som skal legges vekt på over en lengre undervisningsperiode. F. eks. badminton, fotball, innebandy, volleyball, futsal, friidrett mm.
Du vil også lære om hvordan du kan bli bedre fysisk og mentalt. Elevene får egen lærebok i breddeidrett.

Egentreningsprosjekt og basistrening er sentralt i faget i tillegg til ulike idretter.

Hvorfor velge breddeidrett?
Mange elever som går på studieforberedende synes det blir for mye teori og sitting i skoletimene. De som går på breddeidrett opplever mestringsglede i form av fysiske aktiviteter. Gleden ved å føle at du kommer i bedre form, er det som elevene som går på breddeidrett oftest sier er best ved dette tilbudet. Og med den nye idrettshallen til SVGS blir tilbudene til aktiviteter betraktelig forbedret.

Vil du vite mer?

Læreplan i breddeidrett

Elevene på breddeidrett kan komme opp til eksamen i faget. Det er da en praktisk-muntlig utprøving.

Kontaktperson: Fagutvikler Frøydis Holter

 

Foto og grafikk 1

Hvem kan velge Foto og grafikk 1?
Foto og grafikk 1 er i utgangspunktet et programfag til valg på KDA (Kunst, design og arkitektur), men det er åpnet også for Vg2 og Vg3 elever fra andre studieforberedende program.

Hva lærer du om i Foto og grafikk 1?
Dette er i hovedsak et praktisk fag, hvor vi arbeider mest med tre hovedområder: Digital fotografering, Photoshop, Lightroom og andre program, og grafiske kunstneriske teknikker (trykk). I mange oppgaver kombineres disse områdene. Det undervises også i teori som fototeknikk, komposisjon, bildeforståelse og layout. Skolen har diverse spesialrom som grafikkverksted, studio og mørkerom.

Hvorfor velge Foto og grafikk 1?
For elever på KDA er dette et viktig supplement til programfagene. For andre elever på studieforberedende program kan det oppleves som en verdifull kontrast til teoretiske fag og en mulighet for å uttrykke seg og være kreativ.

Vil du vite mer?
Læreplan foto og grafikk 1

Elevene i Foto og grafikk1 kan komme opp til eksamen. Det er en praktisk/muntlig prøve.

Kontaktperson: Avdelingsleder Randi Djupvik

Friluftsliv 1

Hvem kan velge friluftsliv?
Alle elever som går på studieforberedende programmer VG2 og VG3, også idrettsfagelever, kan velge programfaget friluftsliv. Programfaget friluftsliv passer godt for deg som er glad i å bruke naturen med ulike aktiviteter. Liker du nye spennende aktiviteter, er nysgjerrig på å teste dine egenskaper på litt annerledes aktiviteter, er dette tilbudet en øyeåpner for deg.

Faget har 5 timer hver uke. Det er generelt bare en eller to undervisningsøkt(er) en gang i blant og i forbindelse med planlegging og etterarbeid av turene.

Det er 3 trurer i løpet av skoleåret, og disse er lagt til helger (fre-søn). Når og hvor avgjøres i samarbeid med elevene. 

Høst-, vinter- og vårturer legges til helt spesielle områder i Sør-Norge hvor du får testet ulike typer terreng på ulike typer værforhold.

Hva lærer du om i friluftsliv?
Innledningsvis er det praktiske aktiviteter i nærområdet kombinert med læring om hva som kreves når du er på tur. Du vil lære om enkle regler for hvordan du kan ferdes i ulke typer terreng. Du vil bli bedre kjent både i nærområdet, i regionen og sentrale turområder i høyfjellet.
I friluftsliv er det praktisk læring som gjelder. Teorien får du med deg mens veien blir til. Tre lengre friluftslivturer delvis utenom normal skolehverdag er hovedtyngden av opplevelser og utfordringer i dette faget.

Hvorfor velge friluftsliv?
Elevene i samarbeid med friluftslivlærerne planlegger, gjennomfører og evaluerer ekskursjonene. Du får karakter i faget ut fra praktiske ferdigheter kombinert med teori du lærer av friluftslivlærerne dine.

Du vil garantert få natur- og aktivitetsminner for livet med faget friluftsliv. Fysisk og mentalt vil du lære å mestre ulike typer utfordringer. Du vil oppleve å komme i god form spesielt etter de lengre turene.

Vil du vite mer?

Læreplan i friluftsliv

Elevene kan trekkes ut til eksamen i friluftsliv. Det er da en praktisk-muntlig utprøving.

Kontaktperson: Fagutvikler Marian Haakonsen

Teaterensemble

Hvem kan velge Teaterensemble?
Du som liker å spille teater.

Hva lærer du om i Teaterensemble ?
Du lærer ulike teaterteknikker og får erfaring i rollespill, samarbeid og improvisasjon. Du vil også lære hva som er viktige elementer i en teaterproduksjon, hvilke virkemidler som kreves, og hvordan de best kan brukes.

I løpet av skoleåret setter vi opp 2 forestillinger

På høsten viser vi en forestilling som handler om psykisk helse.
Tidligere har vi satt opp:

  • Thirteen
  • Ei jente som deg
  • De gales hus
  • Maria full of grace

På våren setter vi opp barneforestilling.
Tidligere har vi satt opp:

  • Alice i Eventyrland
  • Folk og røvere i Kardemomme by
  • Dyrene i Hakkebakkeskogen

Hvorfor velge Teaterensemble?
Du får audition trening for reklamefilmer og til videre utdanning. Teaterproduksjon 1 er et praktisk fag. Det er ingen teoretiske prøver.

Vil du vite mer?
Læreplan i teaterensemble

Kontaktperson: Avdelingsleder Egil Lysebo

Obligatorisk fremmedspråk

Fremmedspråk er obligatorisk for elever på studieforberedende utdanningsprogram.

Har du ikke hatt språk i ungdomstrinnet, må du ha fremmedspråk alle tre årene på videregående. Merk at dette da vil erstatte et valgfritt programfag i Vg3. 

Har du hatt språk på ungdomstrinnet og har karakter fra 10.trinn, må du ha fremmedspråk i Vg1 og Vg2. Du kan også bytte fremmedspråk når du kommer på videregående, og likevel ha bare to år med obligatorisk fremmedspråk.

Ekstrapoeng

For enkelte programfag på studiespesialisering kan du tjene opp ekstrapoeng som kommer på vitnemålet. 

Alle realfag gir 0,5 ekstrapoeng, bortsett fra R2 og fysikk2 som gir 1 ekstrapoeng hver. 

Alle språkfag på nivå 1 og nivå 2 som du velger som programfag gir 0,5 ekstrapoeng. Språkfag på nivå 3 gir 1 ekstrapoeng. 

Dette gjelder BARE valgte programfag, ikke obligatoriske språk- eller matematikkfag. 

På Samordna opptak kan du lese mer om poengberegningen.

Spesiell studiekompetanse

Enkelte studier krever spesiell studiekompetanse. 

Spesiell studiekompetanse får du ved å ta realfag: matematikk, fysikk, kjemi eller biologi. 

Eksempler på studier som krever spesiell studiekompetanse. 

Tekniske og naturvitenskaplige studier som:

  • Lege, tannlege, veterinær
  • Sivilingeniør, ingeniør
  • Siviløkonom
  • Realfagsstudier

Les mer om opptakskrav til videre studier på https://utdanning.no/

Spørsmål om de enkelte fag

Kontakt avdelingsledere for de enkelte fag under Kontakt oss og Skolens ledelse.

Spørsmål om regler og gjennomføring av valg

Bilde av Sissel Kummeneje
Sissel Kummeneje

Rådgiver

sissel.kummeneje@vtfk.no

90823609

Nettundervisning

Se her for mer informasjon om mulighetene for nettundervisning ved Horten vgs. eller Notodden vgs.

Ikke elev i år, men neste skoleår?

Ta kontakt med skolen.

Bytte programfag?

Her er oversikten over fristene for å søke om bytte av programfag og når søknadene behandles.

  • 1. frist - før sommerferien: fredag 24. mai. Behandles uka etter frist.
  • 2. frist - før skolestart: fredag 9. august. Behandles før skolestart.
  • 3. frist: fredag 30. august. Behandles så snart som mulig etter søknadsfrist.
  • 4. frist: fredag 6. september. Behandles så snart som mulig etter søknadsfrist.
  • 5. og siste frist: fredag 20. september. Behandles så snart som mulig etter søknadsfrist.  
    Etter siste frist skal eleven henvende seg til sin avdelingsleder for samtale.

Bytte av programfag
Søk via eget skjema: Søknad om bytte av programfag.

Bytte matematikk i Vg1 og Vg2
Søk via digitalt skjema: Bytte av matematikk i Vg1 og Vg2Søknadsfrist er 1. november.

Du får melding på teams når søknaden din er behandlet.
Absolutt siste frist for å søke om bytte av programfag, er 20. september. Etter denne datoen, skal eleven henvende seg til sin avdelingsleder for samtale om bytte.

Eksterne lenker

Vilbli.no - god og utfyllende informasjon om utdanningsprogram og programområder.

Samordna opptak - informasjon om opptakskrav med mer.

Utdanning.no - informasjon om utdanning og yrker.

 

Publisert: 22.06.2020 Oppdatert: 14.02.2024 kl.15:41