Tradisjonelt har dette vært utbygging og inngrep uten god planforankring, ofte basert på dispensasjoner. Det kan også dreie seg om videreutvikling av tiltak som har vært drevet i mange tiår, etablert før dagens krav til planforankring ble gjort gjeldende. I dag er hovedregelen at slik etablering skjer i medhold av plan.
Anlegg og utbyggingstiltak under denne kategorien har ofte stor miljøkonsekvens. Eksempler på dette kan være steinbrudd og pukkverk som ofte har et stort omfang og som representerer irreversible og sterkt eksponerte inngrep. Men kategorien omfatter også de mange små spredte utbyggingstiltak, for eksempel spredt boligbygging i LNF-områdene. Tiltakene kan hver for seg være beskjedne, men sumvirkningen av slik spredt utbygging kan over tid være oppsplitting av helhetlige landbruksmiljøer og fragmentering av landskap og natur.
Motorsport
Motorsportbaner bør lokaliseres slik at støyulemper unngås. Som hovedregel skal lokalisering av nye baner avklares i kommuneplanens arealdel. Avbøtende støytiltak bør forankres i reguleringsplan.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-142/2012, skal legges til grunn ved planlegging og behandling av motorsportbaner. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av nye motorsportbaner og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende baner. Den angir anbefalte støygrenser. Disse gjelder også ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt motorsportbaner. Tiltakshaver er ansvarlig for at støyforholdene blir tilfredsstillende utredet.
Reguleringsplanen bør vise støysoner og omfatte eventuelle krav til støyskjermingstiltak og andre avbøtende tiltak. Også avbøtende støvtiltak bør vurderes. Anbefalte støygrenser, jamfør T-1442, bør ligge til grunn for kravsetting. Det bør settes bruksbegrensninger i reguleringsbestemmelsene. Aktuelle bruksbegrensninger kan være:
- Begrensning i antall kjøretøy som kan kjøre samtidig
- Begrensning i tillatte kjøredager og kjøretider
- Treningskjøring bør ikke tillates i helgene
- Bestemmelser om stevner / konkurranser
Dersom det ved utarbeidelse av reguleringsplan er dokumentert at de anbefalte støygrensene overholdes, vil det normalt ikke kreves tillatelse etter forurensningsloven.
Lovgrunnlag og styringsdokumenter
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442/2012 (PDF)
Veileder
Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
Ansvar regionalt nivå
Statsforvalteren
Skytebaner
Skytebaner bør lokaliseres slik at støyulemper unngås. Sikkerhetshensyn må også ivaretas. Som hovedregel skal lokalisering av nye baner avklares i kommuneplanens arealdel. Støygrenser og avbøtende tiltak bør forankres i reguleringsplan.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-142/2012, skal legges til grunn ved planlegging av skytebaner. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av nye skytebaner og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende baner. Lov om statsbidrag til sivile skytebaner krever at lokalisering utredes av et kommunalt skytebaneutvalg. Utvalgets utredning vil normalt danne grunnlaget for reguleringsplanforslag og baserer seg blant annet på støysonekartlegging.
Lovgrunnlag og styringsdokumenter
Lov om statsbidrag til skytebaner
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442/2012.(PDF)
Veileder
Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (PDF)
Ansvar regionalt nivå
Statsforvalteren
Fylkeskommunen
Nasjonale mål
Reguleringsplanen bør vise støysoner og omfatte krav til støyskjermingstiltak og andre avbøtende tiltak, herunder krav om oppsamling av skudd/kuler for å unngå forurensning av grunnen. Anbefalte støygrenser, jamfør T-1442, bør ligge til grunn for kravsetting. Det bør settes bruksbegrensninger i reguleringsbestemmelsene. Aktuelle bruksbegrensninger kan være:
- Begrensning i tillatte våpentyper
- Begrensning i antall skudd per år
- Begrensning i tillatte dager per uke og åpningstid (f.eks. mandag til onsdag kl 12:00 – 20:00)
- Bestemmelser om stevner/konkurranser
Dersom det ved utarbeidelse av reguleringsplan er dokumentert at de anbefalte støygrensene overholdes, vil det normalt ikke kreves tillatelse etter forurensningsloven.
Skytebaner som eksisterte før forurensingsloven trådte i kraft (oktober 1983), er i utgangspunktet ikke konsesjonspliktig etter forurensningsloven. Statsforvalteren kan imidlertid kreve at slike skytebaner skal ha tillatelse etter forurensningsloven hvis det planlegges endringer som vil medføre vesentlig økte støyulemper.
Les mer om:
Utbygging i LNF-områder
Arealformålet LNF omfatter og skal i hovedsak brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruk, og/eller som skal bli liggende som natur- og friluftsområder. Det er likevel anledning til å bygge i noen av LNF områdene.
Det gis bestemmelser i kommuneplanen for å opprettholde eller tillate ny spredt utbygging av enkeltboliger og fritidshus samt annen spredt næringsvirksomhet. Hvilke tiltak som kan tillates innenfor LNF-områdene avhenger i stor grad av hvilket underformål som er valgt i kommuneplanens arealdel og hvilke bestemmelser/retningslinjer som er fastsatt for disse områdene.
Lovgrunnlag og styringsdokumenter
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012)
Stortingsmelding nr 31 (2014-2015)
Oppfølging av nasjonal jordvernstrategi (brev)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk
Regional plan for kystsonen i Vestfold
Veiledere
Veileder til matjordplan (2016)
T-1443 Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss
T-1491 Kommuneplanens arealdel
Nasjonale mål
Dyrka mark skal i utgangspunktet kun brukes til jordbruksformål, og dyrkbar mark skal ikke gjøres uegnet til framtidig jordbruksproduksjon. Det vises til jordloven §§ 1 og § 9. Det er et hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken å sikre matproduserende areal for framtidige generasjoner. Det er et viktig nasjonalt mål å få til en kraftig reduksjon i årlig omdisponering av jordbruksarealene.
I tillegg sier statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging at «planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.» Retningslinjene sier også at det er nødvendig å ta vare på god matjord, men at jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster.
Regionale mål
Målene ligger i de regionale planene for bærekraftig arealpolitikk og kystsoneplanen:
Vestfolds matjordareal er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart.
Ansvar regionalt nivå
Fylkeskommunen
Statsforvalteren