Viktig informasjon

Behandlingsgebyr

Kommunene har anledning til å ta gebyr for behandling av plansaker (jfr. Pbl. § 33-1). Gebyrer fastsettes av kommunestyret i hver enkelt kommune og skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Prinsippene for gebyrberegningen kan variere mellom kommunene. Gebyrregulativet finnes vanligvis på kommunenes nettsider.

Bestilling av kartdata, luftfoto og adresselister

Forespørselsak

Illustrasjoner

For å lette forståelsen av intensjoner og innhold i planen, og for å vise hvordan ulike normer og krav planlegges oppfylt, bør planforslaget være vedlagt et illustrasjonsmateriale. Omfang av dette vil variere avhengig av hva slags plan som utarbeides og hvilke tiltak som planlegges gjennomført etter planen når den er vedtatt. Planer for bebyggelse bør gjerne ledsages av perspektivillustrasjoner og planillustrasjoner som viser bebyggelsens plassering, utforming av uteoppholdsarealer, trafikkarealer, og vegetasjonsbelter mm. Terrengsnitt, fotomontasjer og animasjoner kan være andre presentasjonsformer som kan benyttes. Gode illustrasjoner vil øke verdien av medvirkningen og forenkle dialogen med kommunen.

Illustrasjonsmaterialet skal vise hvordan planområdet framstår med en maksimal tillatt utbygging etter planforslaget, og skal gi så realistisk bilde av situasjonen som mulig.

Innsigelse

Statlige eller regionale organer og nabokommuner som er berørt av en plan rett til å fremme innsigelse til planer. Innsigelse betyr at planvedtak som er fattet av kommunen ikke blir rettslig bindende. Innsigelse er et virkemiddel andre myndigheter enn kommunen kan benytte til planer som de mener ikke ivaretar nasjonale interesser, viktige regionale interesser eller andre forhold av vesentlig betydning. Retten til å fremme innsigelse gjelder likevel bare for tema som ligger innenfor den aktuelle myndighetens ansvarsområde.

Innsigelse er et tungt inngrep i en kommunes selvstendige myndighet til å vedta planer. Terskelen for å fremme innsigelse skal derfor generelt være høy og bør brukes bare i viktige konfliktsaker. Myndigheter som vurderer å fremme innsigelse bør varsle og eventuelt fremme dette så tidlig som mulig i planprosessen. Dette for å gi forutsigbarhet og dermed god tid for dialog som kan fjerne grunnlaget for innsigelse. Helst bør derfor varsel om innsigelse komme fram allerede når myndighetene gir sine innspill til varsel om igangsetting av regulering. Private forslagsstillere vil ved å få sin sak drøftet i regionalt planforum få verdifulle signaler om det kan bli fremmet innsigelse.

Blir det ikke enighet direkte mellom kommunen og innsigelsesmyndigheten om en plan, skal det normalt foretas mekling med statsforvalteren som mekler. Dersom meklingen ikke fører fram, sendes saken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

Les mer om:
Innsigelse og mekling 

Klage på reguleringsplan

Etter forvaltningsloven kan en part eller annen med rettslig klageinteresse i en plansak klage på planvedtak. Det gjelder også statlige myndigheter og fylkeskommunen innen sine respektive ansvarsområder. Klage må sendes til kommunen senest 3 uker fra melding om planvedtaket kom frem til den som skal klage.

Ved klage får klager rett til å få planvedtaket overprøvd av en klageinstans. I plansaker vil normalt kommunen behandle klagen i første instans (underinstans), mens Statsforvalteren er klageinstans. Statsforvalteren kan da prøve alle sider av saken, og enten treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til helt eller delvis ny behandling i kommunen. Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Berørte statlige organer, fylkeskommunen og kommuner har ikke rett til å klage i plansaker dersom de i den ordinære planprosessen har hatt anledning til å fremme innsigelse, men ikke benyttet seg av dette. Berørte organer må i slike saker fremme sine innvendinger som innsigelse så tidlig som mulig i prosessen og senest innen fristen som er fastsatt for høring av planforslaget. De kan ikke vente og så bruke klage i ettertid. Berørte myndigheter beholder likevel sin klagerett dersom det kommer nye opplysninger etter utløpet av innsigelsesfristen.

Kommunalteknisk plan

Flere kommuner krever at det sammen med reguleringsplaner utarbeides og leveres en kommunalteknisk plan. Kommunalteknisk plan består i de fleste tilfelle av en rammeplan for vei og en rammeplan for vann- og avløp. Planene skal utarbeides av fagkyndige personer med sentral godkjenning for tiltaksklasse 2 eller 3 for de aktuelle  fagområder, eller med bakgrunn som kvalifiserer for slik godkjenning.

Flere kommuner har utarbeidet normer og bestemmelser om offentlig infrastruktur som vei, veilys, vann og avløpsanlegg. Normene kan gi nyttig grunnlag for planutforming, bl.a. dimensjonering av veier og adkomster. Sjekk kommunenes nettsider for å finne hva som gjelder i hver enkelt kommune.

Konsekvensutredninger

Kunngjøring og varsel om regulering

Etter oppstartsmøtet skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om at planarbeid igangsettes. Dette skjer ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske media. I tillegg skal grunneier, festere, naboer og regionale myndigheter varsles med brev.

Kunngjøringsteksten sendes kommunen for kvalitetssikring før det varsles. Skriftlige varsler skal minst inneholde:

• godt kart som viser planområdets avgrensning og om nødvendig områdets geografiske plassering- formålet med reguleringen og antatt viktige problemstillinger i planarbeidet
• vurdering av planens følger for området- planstatus og som spesiell omtale dersom planforslaget vil avvike fra kommuneplanen- eventuelt varsel om oppstart av utbyggingsavtale
• opplysninger om det skal fremmes reguleringsplan og byggesak parallelt hvis det er aktuelt
• informasjon om hvor man kan finne plandokumenter og vedtak som har betydning for saken

Før igangsettelse av varslingen skal kommunen ha mottatt en digital fil som viser avgrensning av området varselet gjelder. Filen skal være på sosi-format (se tema reguleringsplankartet).

Planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av plan dersom planforslaget krever konsekvensutredning.

Materiale for oppstartsmøte

Planbeskrivelse

Sammen med reguleringsplanen skal det følge en planbeskrivelse uavhengig av om planen er KU-pliktig. Denne skal omtale alle forhold som er viktige i en plansak. Planbeskrivelsen må gi en balansert framstilling av saken og konsekvenser av forslaget. Det er viktig å få fram endringene som reguleringsplanen vil medføre. Dersom det er laget konsekvensutredning til planen, vil den eller et sammendrag av den, utgjøre beskrivelsen av planens konsekvenser. Beskrivelsen kan med fordel inneholde figurer, bilder og tabeller som letter forståelsen av innholdet.

1. En planbeskrivelse kan ha følgende innholdsfortegnelse:
2. Sammendrag
3. Bakgrunn
4. Planprosessen
5. Planstatus og rammebetingelser (med vekt på avvik fra overordnet plan)
6. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold
7. Beskrivelse av planforslaget
8. Konsekvensutredning eller beskrivelse av virkninger av planforslaget
9. Innkomne innspill/merknader med forslagstillers vurderinger og merknader
10. Avsluttende kommentar

Miljøverndepartementet har laget en sjekkliste over temaer for planbeskrivelse som også kan danne grunnlaget for en disposisjon. Det presiseres at sjekklisten er ment som en huskeliste over hva beskrivelsen kan omhandle. Tema som ikke er relevante tas ut. Hvor omfattende en planbeskrivelse bør være, vil variere mye avhengig av størrelse på planområdet og kompleksitet i planforslaget. Tema som kommunene i Vestfold ønsker skal være omtalt i de fleste planer er (listen ikke uttømmende): 

• byggeskikk/estetikk, grønnstruktur
• biologisk mangfold (jmf. kravene i naturmangfoldloven § 8-12)
• landbrukfriluftsliv og rekreasjonstrandsone (dersom denne berøres)
• barn og unges interesser
• støy
• stråling
• universell utforming
• vann-, spillvann og overvann
• renovasjon
• vei og veilys
• kulturminner og kulturmiljøer
• klima og energi

Last ned

Forslag til disposisjon for planbeskrivelse fra veileder T-1490 som WORD-dokument
Forslag til disposisjon for planbeskrivelse fra veileder T-1490 som PDF-dokument

Planprogram

 For reguleringsplaner med vesentlig virkning for miljø og samfunn, dvs. for planer der det kreves konsekvensutredning (KU), skal det utarbeides planprogram. Forslag til planprogram skal normalt utarbeides til varsel om oppstart av planarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varslingen. Høringsfrist for forslag til planprogram er minimum 6 uker. Det er forslagsstiller som har ansvaret for å lage planprogrammet, mens det er kommunen som fastsetter (godkjenner) programmet. 

I planprogrammet gjøres rede for formålet med planarbeidet, gjennomføring av planprosessen og opplegget for medvirkning. Videre skal programmet beskrive behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn (KU) og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres (utredningsprogram). Det skal også tas stilling til hvilke alternativer som foreligger og hvilke av disse som skal konsekvensutredes. Planprogrammet må utformes slik at det i etterkant kan brukes for å kontrollere om planarbeidet og utredningene er utført etter den godkjente beskrivelsen.

Regionalt planforum

 I regionalt planforum møtes kommuner og regionale myndigheter for å drøfte plansaker. Erfaringsmessig gir dette mer effektiv saksbehandling, større forutsigbarhet og minsker konfliktnivået i sakene. Private forslagsstillere til reguleringsplaner kan få presentere sine planer i forumet. Her vil man kunne møte representanter for fylkeskommunen, Statsforvalteren, vegvesenet, NVE med flere etter behov. 

Det er kommunen som må be om å få en plan opp til drøftelse i planforum. Private utbyggere eller deres konsulenter må derfor henvende seg til kommunen med ønske å få delta på møte i forumet. Kommunen skal alltid selv delta når en sak presenteres. Saker kan fremmes for planforum både før og etter første gangs behandling i planutvalget. Regionalt planforum erstatter ikke møter som kommunen selv arrangerer i plansaker.

Planforum har ingen beslutningsmyndighet, men regionale myndigheter vil gi råd og veiledning om saken og ofte også gi indikasjoner på hvordan en reguleringssak vil bli vurdert. For saker som ikke er til ordinær høring, sendes konklusjon fra møtet med de regionale myndigheters råd og anbefalinger til kommunen på e-post etter møtet. Kommunen videresender dette til forslagsstiller som har deltatt i møtet.

Det er fylkeskommunen som administrerer regionalt planforum i Vestfold. 

Reguleringsbestemmelser

 Reguleringsbestemmelsene er del av det formelle grunnlaget for et planvedtak og sammen med reguleringsplankartet det dokumentet som vedtas med bindende virkning. Reguleringsplankartet og reguleringsbestemmelsene utfyller hverandre og utgjør til sammen det vi kaller reguleringsplanen.

Reguleringsbestemmelsene skal inneholde regelsettet som gjelder for reguleringsplanen og som ikke kan fremstilles på plankartet. Bestemmelsene kan gjelde forhold som blant annet:

Reguleringsplankart

Reguleringsplankartet er del av det formelle grunnlaget for et planvedtak og sammen med reguleringsbestemmelsene det dokumentet som vedtas med bindende virkning. Reguleringsplankartet og reguleringsbestemmelsene utfyller hverandre og utgjør til sammen det vi kaller reguleringsplanen. 

Plankartet må følge spesifikke formkrav som er bestemt gjennom en nasjonal produktspesifikasjon for arealplaner. Produksjon av reguleringskartet skal skje digitalt og krever programvare der spesifikasjoner og tegneregler er innarbeidet. Tegning av plankart må utføres av personer med spesiell kompetanse på dette arbeidet. For innsendelse til kommunen skal plankartet foreligge på det såkalte sosi-formatet som er et nasjonalt definert digitalt kartformat.

Mange kommuner i Vestfold har beskrevet egne prosedyrer og krav til innsendelse av plandata. Kommunene Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg har en felles rutine for innsendelse av plandata etablert gjennom 12K-samarbeidet.

ROS-analyse

 Det skal i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å forhindre at arealdisponeringen åpner for tiltak som skaper særlig risiko. ROS-analysen kan enten være en del av planbeskrivelsen, eller den kan følge som vedlegg. Dersom ROS-analysen ikke er en del av planbeskrivelsen, skal det gis et sammendrag av den i planbeskrivelsen. Det vil være viktig å få frem eventuelle endringer i risiko og sårbarhet som følge av reguleringsplanen. ROS-analyse skal normalt foreligge før 1. gangs behandling av et planforslag.
DSB har utarbeidet en veileder om samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging.  

Utbyggingsavtaler

Disse temaene er også lenket opp i hvert enkelt trinn under reguleringsplan trinn for trinn.