Samfunnssikkerhet/ROS

Endringene i klimaet og hyppigere ekstremvær skaper stadig større utfordringer og setter samfunnsviktige funksjoner i fare. Der hvor det gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser er avdekket sårbarhet innenfor strømforsyning, tele, vannforsyning og samferdsel, må det offentlige ta ansvar for å forebygge at slike uønskede hendelser setter disse viktige funksjonene ut av spill over lang tid.
 
Et viktig prinsipp for samfunnssikkerhetsarbeidet er å unngå å planlegge eller gjennomføre tiltak som kan sette menneskers liv og helse i fare, gi alvorlig skade på miljøet, eller sette økonomiske verdier på spill. Det er viktig å planlegge slik at uønskede hendelser ikke inntreffer og skaper akutte kriser. Der hvor det ikke er mulig å forebygge at uønskede hendelser skjer, må beredskapsplanene innehold skadebegrensende tiltak for å sikre at liv og helse ikke går tapt.  De operative beredskapsplaner som finnes, utelukker ikke ansvaret for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i et langsiktig perspektiv. 
  
Ved utarbeiding og behandling av kommunens areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for de arealer som er beskrevet i planforslagene. Kommunene skal slik vurdere risiko ved enhver bruk av areal. Det er utarbeidet en egen veileder (link). ROS-analysen kan avdekke forhold som utgjøre en fare for liv, helse, miljø og økonomiske verdier, beskrive tiltak som kan bidra til å forebygge at hendelser inntreffer, eller som kan reduksere mulig skadeomfang. Kommunene disponerer IT-verktøyet Crises and Issues Manager (CIM) som kan benyttes til å gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser.  Metodikken som benyttes i CIM er bygd på DSB sin veileder for ROS-analyse.
 
Plan- og bygningsloven skal brukes aktivt av kommunene til å styrke samfunnssikkerheten.  Kommunen skal samarbeide med lokale aktører for å unngå økt risiko. Spesielt viktig er det å trekke med bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften.

Risiko- og sårbarhetsanalyser

Ny utbygging skal skje på trygge arealer. I alle planer som åpner for utbygging skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Funn fra analysene integreres og følges opp gjennom arealplanleggingen.

Lovgrunnlag og styringsdokumenter

Plan- og bygningsloven §§ 3-1h), 4-3, 11-8 og 12-6

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret(sivilbeskyttelsesloven) (sist rev 2013) §§ 14 og 15

Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) §§ 2 og 3

Veiledere

DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen ROS i arealplanlegging - dsb.no

DSB Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (2018)

Nasjonale mål

Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse av risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf §4-3 i pbl.

Regionale mål

Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 2014. Samfunnsmål 8: Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. Utfyllende målbeskrivelse:

• Både i hverdag og ekstremsituasjoner er samfunnssikkerheten i Vestfold på et høyt nivå.
• I arealplanleggingen vies mye oppmerksomhet til risikovurderinger, riktig lokalisering og forebyggende planlegging.
• Det er særlig aktsomhet overfor fare for flom, stormflo/havnivåstigning og skred (kvikkleire/løsmasse)
• God ressursforvaltning bidrar til forsyningssikkerhet.
• Drikkevannsforsyningen, herunder reserve- og nødvannsforsyningen, er helsemessig trygg og beredskapsmessig sikker.

 FylkesRos danner en felles plattform for forebygging og styrking av samordningen innen det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. FylkesROS for Vestfold ble vedtatt i 2012 og revidert i 2016.

Statsforvalteren skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket. Statsforvalteren skal i nært samarbeid med regionale aktører utarbeide en risiko- og sårbarhets analyse for fylket (FylkesROS).

Les mer om:

ROS- analyser er en systematisk framgangsmåte for å få oversikt over risiko og sårbarheter på. Analysene utarbeides på ulike nivå:

Statsforvalterene  har ansvar for at det utarbeides en FylkesROS for hvert fylke. FylkesROS beskriver større hendelser som kan ha negative konsekvenser for det enkelte fylket. FylkesROS for Vestfold ble vedtatt i 2012 og revidert i 2016.

Fylkes-ROS for Vestfold 2017 (Lenke Fjernet)

Kommunene har ansvaret for at det utarbeides:
Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS) på overordnet nivå. Helhetlig ROS skal danne grunnlaget for kommunens arbeide for å redusere risiko og sårbarhet som er spesifikk for den enkelte kommune. ROS-analyse dersom arealplanen åpner for utbygging.

Skredfare

Styring av arealbruken gjennom god arealplanlegging er det beste og mest effektive virkemiddelet for å forbygge skader fra skred på ny bebyggelse. Under marin grense er det i Vestfold potensial for kvikkleireskred.

Veileder

Nve.no om flaum og skred

Temakart og annet

NVE farekart og databaser

Byggteknisk forskrift § 7-3

Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnår tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger, jf Byggteknisk forskrift. Kravet til skredsikkerhet er avhengig av sikkerhetsklasse og skadekonsekvenser. Ordinær bolig- og næringsbebyggelse skal være sikkert mot en 1000-årshendelse.

Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde

I Vestfold er løsmasseskred og kvikkleireskred de mest aktuelle skredfarene. Denne skredfaren kan ikke beregnes med gjentaksintervall, men en sikkerhetsfaktor som må være på 1,4 eller høyere.

I flere kommuner er det foretatt en kartlegging av kvikkleiresoner med størst risiko, men disse kan ikke brukes til å friskmelde øvrige arealer. Kvikkleire finnes i områder under marin grense, og det må gjøres en vurdering av grunn- og terrengforhold for å avklare potensiell skredfare. Arealer med potensiell skredfare skal ikke bebygges uten at det er innhentet tilstrekkelig fagkyndig uttalelse, som kan omfatte grunnundersøkelser, kartlegging av kvikkleiresone, stabilitetsanalyse og ev. risikoreduserende tiltak.

Nasjonale mål

Det er et mål å bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Styring av arealbruken gjennom god arealplanlegging er det beste og mest effektive virkemiddelet for å forbygge skader fra flom og skred på ny bebyggelse.

Meld. St. 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred

Regionale mål

Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. I arealplanleggingen vies mye oppmerksomhet til risikovurderinger, riktig lokalisering og forebyggende tiltak. 

Ansvar regionalt nivå

Statsforvalteren
NVE

Les mer om:

Dsb.no om regional og kommunal beredskap (Lenke Fjernet)

Radon

Radon utgjør en helserisiko og må derfor vurderes i arealplanleggingen. Kommunene skal sørge for at faren blir vurdert og tatt hensyn til ved all utbygging.

Vestfolds geologi tilsier at radon stedvis er et problem. Ved høye radonkonsentrasjoner utgjør radon en helserisiko. Helsefare oppstår først når gassen siver inn i bygg og oppkonsentreres. I arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og i kommunal planlegging, er radon ett av hensynene kommunen må ta. Er planområde radonutsatt må det knyttes krav til, eller sette begrensninger for bruken av området. Krav til sikkerhet mot radon er nedfelt i byggteknisk forskrift.

Lovgrunnlag og styringsdokumenter

Plan- og bygningsloven §4-3 

TEK 17 § 13-5

Matloven 

Drikkevannsforskriften

Folkehelseloven

Veiledere

Radon - Miljøkommune

Nettstedet veileder blant annet om plan- og bygningslovens bestemmelser om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og hensynssoner. Der finnes det veiledning og eksempler på hvordan kommunen kan ta hensyn til radon arealplanlegging.

Samfunnssikkerhet  arealplanlegging, DSB (PDF)

StrålevernInfo 14 12 fra Statens strålevern (PDF)

StrålevernInfo 25 09 angir grenseverdier for radonnivåer (PDF)

Veiledning til drikkevannsforskriften (PDF) 

Nasjonale mål

Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse av risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone….,jf §4-3 i pbl.

Byggteknisk forskrift (TEK10) til bygningsdelen av plan- og bygningsloven, stiller krav til at nye bygg skal ha radonnivåer under 200 Bq/m3, i tillegg til krav om visse forebyggende radontiltak. Disse forebyggende radontiltakene er imidlertid minimumstiltak, som ikke nødvendigvis er godt nok alene for å oppfylle grenseverdien på 200 Bq/m3. 

Grenseverdier: Drikkevann skal ikke inneholde mer radon enn 100 Bq/l, jf. vedlegg til drikkevannsforskriften, i tabell 3.1 Parametere som måles. Vedlegget er en del av forskriften. Drikkevann fra grunnvannskilder kan inneholde radon og dette skal undersøkes før vannet benyttes til drikkevann. Det er kommunen som har ansvar for denne delen av drikkevannsforskriften, da det ikke er faren ved drikke av vannet som er den største, men heller bruk av vannet i dusjen (radon frigis og pustes inn).

Regionale mål

Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 2014. Samfunnsmål 8: Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. Utfyllende målbeskrivelse:

Drikkevannsforsyningen, herunder reserve- og nødvannsforsyningen, er helsemessig trygg og beredskapsmessig sikker.

Ansvar på regionalt nivå

Statsforvalteren

Mattilsynet
Det er kommunen som skal påse at grenseverdien etterleves (drikkevannsforskriften § 16 tilsyn og vedtak, og folkehelseloven §§ 8 og 9). Det er gjerne kommunelegen eller miljørettet helsevern avdeling som utfører dette, ofte i samråd med Mattilsynet.

Flomfare og stormflo

Flom i vassdrag og stormflo langs kysten medfører ofte store skader på arealer, bygninger og infrastruktur. Med økende ekstremvær stiger skadeomfanget. Kommunen skal sørge for at faren blir vurdert og tatt hensyn til ved all utbygging.

Lovgrunnlag og styringsdokumenter

Plan- og bygningsloven

NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skred i arealplanar

Krav til sikkerhet mot flom og stormflo er nedfelt i byggteknisk forskrift.

Byggteknisk forskrift § 7-2

Veiledere

DSB 2016: Havnivåstigning og stormflo

Meld. St. 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred

Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnår tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger. Kravet til flomsikkerhet er avhengig av sikkerhetsklasse og skadekonsekvenser. Ordinær bolig- og næringsbebyggelse skal være sikkert mot en 200-årsflom. Kravet gjelder også stormflo.

Arealplanleggingen må videre ta hensyn til at utbygging med tette flater øker flommene i vassdragene som får tilført overvannet. En moderne og god håndtering av overvannet går ut på å bruke åpne løsninger med infiltrasjon, dammer, renner og naturlige dreneringer. Kommunen må videre sørge for at elver, bekker, kulverter og andre flomvannsveier har tilstrekkelig kapasitet til å tåle store flommer, slik at skader unngås.

Nasjonale mål:

Det er et mål å bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Styring av arealbruken gjennom god arealplanlegging er det beste og mest effektive virkemiddelet for å forbygge skader fra flom og skred på ny bebyggelse. (Meld. St. 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred)

Regionale mål

Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 2014. Samfunnsmål 8: Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. Utfyllende målbeskrivelse:

Drikkevannsforsyningen, herunder reserve- og nødvannsforsyningen, er helsemessig trygg og beredskapsmessig sikker.

Ansvar regionalt nivå

Statsforvalteren

NVE

Les mer om:

NVE Atlas